Tipping Point Methodology

Se på det røde punktet i bildet øverst på siden. Det er punktet hvor prosesser får eget liv og blir ustoppelige. De får eget liv i samme øyeblikk som mennesker får en dyp indre følelse av at de er avhengige av prosessen for å å kunne leve på den måten de absolutt vil leve. Det er det punktet hvor konsepter eller produkter begynner å spre seg etter det samme prinsippet som det et sykdomsvirus gjør: en smitter to, to smitter fire, fire smitter åtte osv. Vi kan også si at det er punktet hvor en kultur er blitt født.

Etter at dette punktet er nådd, kan de som har tatt initiativ til prosessen stoppe alle former for investeringer i prosessen. Frem til dette punktet har de måttet virke som urokkelige, disiplinerte og selvmotiverte relasjons- og organisasjonsbyggere. Prosessen blir nå pleiet av deltagerne på samme måte som de pleier en bil de ikke kan klare seg foruten. Deltagerne i prosessen får en følelse av at det er avgjørende for egen livskvalitet at prosessen tiltar i styrke.

Denne virkningen inntreffer i det øyeblikk hvor individuelle behov er i nøyaktig overensstemmelse med behovene til en kritisk masse. Det å skape slike situasjoner helt bevisst er metodisk lederskap på det som vi idag kan kalle aller høyeste nivå.

Eksempel:

Hvis den kritiske massen av langrennsentusiaster i Norge vil se Norge som verdens beste langrennsnasjon, får langrennstalenter nødvendige utviklingsmuligheter. De blir bedre og danner grunnlaget for at mengden entusiaster også vokser. Dette fører til flere kandidater og bedre resultater, mer glede og dermed mer energi. Det er overensstemmelse mellom gruppedynamikk og individuell dynamikk. Partene forsterker hverandre helt til prosessen eskalerer og lander på et et "fornuftig" nivå. Utviklingen av en langrensskultur har fått sin egen dynamikk.

Denne type overensstemmelse skapes metodisk med Tipping Point Methodology. Det er et verktøy for kartlegging av behov på begge nivåer. Det er også er verktøy for utvikling av attraktive muligheter til å dekke behovene. Det er i tillegg et verktøy for utvikling av omstendigheter som gjør det naturlig og enkelt å dekke behoven. Les mer om hva som gjør metodologien unik.

Denne spesielle oppnåelsen av konsensus kan skje i den minste gruppen i samfunnet, nemlig familien. Det skjer det ofte i  familier hvor familiemedlemmene elsker og respekterer hverandre. Det skjer nesten aldri på det vi ironisk nok kaller "høyt nivå". Det er der hvor nasjonen tilsvarer familien og familiemedelmmene tilsvarer de mest innflytelsesrike enkeltpersonenene i samfunnet.

Innflytelsesrik må her ikke forveksles med de meste kjente eller de som har mest makt. Menneskene som er  rikeste på innflytelse er de som er dyktigst til å finne årsakene i seg selv når noe ikke fungerer. Det kan være kjente personer, men det er lite sannsynlig. Det kommer av at de ikke skaper konflikter og det gjør at de ikke er interessante for media. De arbeider stille i bakgrunnen og kan i stor grad bidra til oppnåelse av et Tipping Point gjennom deres evner til å utnytte gruppedynamiske prinsippet.

Den som vil vite mer om hvilket potensial dette har på nasjonalt plan kan klikke her og lese om kombinasjonen mellom Vestens individualistiske etikk og Østens gruppeetikk. Det er antagelig et nytt perspektiv i debatten om utvikling av lederskap i Norge - i det minste som del av en plan eller en strategi.